sólveig ylva dagsdóttir
Contact
Medea on tour
Medea on tour er en forestilling-konsert-dans som tar utgangspunkt i Euripides fortelling ‘Medea’, og dobbeltheten som følger hennes tragedie. Ved å kutte seg fri fra alle bånd blir hennes mørkeste tragedie, drapet hun utfører på sine egne barn, også en måte å ta tilbake makten over sitt eget liv; Hvem er hun når hun står helt på utkanten av verden og kun har seg selv igjen?
Forestillingen følger ikke et fast narrativ eller handlingsforløp. I stedet inviteres publikum inn i et meditativt, musikalsk ørkenlandskap som gjennom uforløste klisjeer og sjangerstereotypier undersøker hva det for oss, som mennesker og performere, vil si å føle oss farlige og frie.
Forestillingen insisterer på å formidle historien gjennom tilstander og atmosfærer heller enn ord og narrativ. Dette gjøres ved å la forestillingens materialer smelte sammen: Scenografien blir performativ, performerne blir scenografiske, lydene blir skikkelser og lyset blir rytmisk. Vi eksperimenterer med referanser til ulike sjangere, som fungerer som glimt av gjenkjennelighet. I en blanding av konsert, dans, teater, cabaret, horror og western skifter de performative kodene, og på den måten blir det lyden og lyset som fungerer som den dramaturgiske driven gjennom forestillingen fremfor det performative.
av og med
Silje Joner Ognedal, Ellen Krogh Skjølstrup, Anna Utermøhl Lund, Solveig Ylva Dagsdottir
technical assistance
Ulf Knudsen and Rui Almeida
Artistic support and consultations
Ingvild Holm, Jakob Oredsson, Electa Woodbridge Behrens
produced by
Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold
Forestillingen følger ikke et fast narrativ eller handlingsforløp. I stedet inviteres publikum inn i et meditativt, musikalsk ørkenlandskap som gjennom uforløste klisjeer og sjangerstereotypier undersøker hva det for oss, som mennesker og performere, vil si å føle oss farlige og frie.
Forestillingen insisterer på å formidle historien gjennom tilstander og atmosfærer heller enn ord og narrativ. Dette gjøres ved å la forestillingens materialer smelte sammen: Scenografien blir performativ, performerne blir scenografiske, lydene blir skikkelser og lyset blir rytmisk. Vi eksperimenterer med referanser til ulike sjangere, som fungerer som glimt av gjenkjennelighet. I en blanding av konsert, dans, teater, cabaret, horror og western skifter de performative kodene, og på den måten blir det lyden og lyset som fungerer som den dramaturgiske driven gjennom forestillingen fremfor det performative.
av og med
Silje Joner Ognedal, Ellen Krogh Skjølstrup, Anna Utermøhl Lund, Solveig Ylva Dagsdottir
technical assistance
Ulf Knudsen and Rui Almeida
Artistic support and consultations
Ingvild Holm, Jakob Oredsson, Electa Woodbridge Behrens
produced by
Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold
Solveig Ylva Dagsdottir invites you to "AUDITORIUM", her final MA scenography research presentation and graduation production in Fredrikstad. In this wk, she is working together with Anna Utermøhl Lund in Auditorium A-421 at Høgskolen I Østfold, campus Fredrikstad.Together, they explore the staging of ambiguity as a way to release the potential of the empty space. The audience is invited into a lecture-like setting that takes the context and situation of this specific space as its starting point.
The basis of her explorations concerns the hidden and repressed in the environment around us. The intent is to uncover invisible structures of power and oppression that play into our perception of space. In her research, nothingness is understood as parts of space that are not immediately perceivable to the eye and are often suppressed or overlooked when we think of what a space consists of.
To understand the potential within this emptiness or nothingness, she has been looking at how the material within the ‘nothingness’ behaves or act differently to the visible, and what it by this allow us to experience. The matter of nothingness wants to move. It isn't still and restricted to certain movements, in contrary to the visible. Drawing parallels to 'dirt theories' and ideas of taboo from Mary Douglas and Sara Ahmed, she explores whether the potential of 'dirt' and 'the empty' can be used to create scenography.
Her understanding is that the constant transformation of material—particularly the unclean or hidden—creates a spatial experience. Ambiguity provides a way to explore this transformation.
DURAIT